Spørg Fagfolket: Hvad er det for nogle meterbrede iskrystaller, de har i Norge?

8. september 2019 kl. 12:595
Spørg Fagfolket: Hvad er det for nogle meterbrede iskrystaller, de har i Norge?
Illustration: Google Earth/Thomas Faxe.
En læser har opdaget nogle 54 meter brede iskrystaller på søer i Norge. Hvad dælen er der sket her? Det har DMI et bud på.
Artiklen er ældre end 30 dage

Vores læser Thomas Faxe har spurgt:

Jeg har via Google Earth fundet disse op til 54 meter store heksagonale iskrystallignende figurer seks steder på søer på i Norge, nemlig Store Botten Vatten, Tjørna, Store Åskor Vatten, Ljosurvatnet, Femånvatnet og Tunsbergdals Vatn.

Kan I sige mig, hvad det er?

Læs også: Spørg Fagfolket: Hvorfor er der issøjler i fuglebadet?


Illustration: Google Earth/Thomas Faxe.

Illustration: Google Earth/Thomas Faxe.

Leif RasmussenJohn Cappelen

Det er nogle meget spændende mønstre, som vi ikke har set før, men når de ses beskrevet som ’heksagonale iskrystallignende figurer’, kommer man næsten til at tænke på Rorschachs blækklat. Leifs første tanke var endda det blomstrede tapet i hans grønne ungdomssoveværelse.

Artiklen fortsætter efter annoncen

Det ville være dejligt at komme tæt på de her iskrystaller og røre ved dem for at vurdere dem. Det ligger så ikke lige for, men efter at have tænkt lidt over sagen tør vi godt vove det ene øje: Der er tale om en tilfrosset sø-overflade, dækket af et lag sne.

Det underliggende vand er under tryk (måske forårsaget af metan-dannelse i dybet) og derfor presset op gennem huller i isen (lavet af fiskere?) og er derfra flydt ud til siderne, hvor sneen så er tøet.

Læs også: Spørg Scientariet: Hvorfor kommer der en glorie om flyets skygge?


En såkaldt 'actinoform cloud'. Illustration: NASA.

Om et sådant strålemønster bruges undertiden det græske ord actinoform. I meteorologien taler man om actinoform clouds (se et eksempel til højre fra Wikipedia), som først blev kendt, da satellitbilleder blev taget i anvendelse i begyndelsen af 1960’erne.

Mønstret optræder i de subtropiske højtryk over oceanerne på begge sider af ækvator, hvor det formentlig afspejler nedsynkende varm luft, der udbreder sig til siderne på toppen af et relativt koldt og fugtigt luftlag ved havoverfladen.

5 kommentarer.  Hop til debatten
Debatten
Log ind eller opret en bruger for at deltage i debatten.
settingsDebatindstillinger
5
15. september 2019 kl. 14:35

Kære Henrik Det med frostroserne lyder jo meget sandsynligt - men jeg har virkelig gået mange søer efter - Alaska, Grønland, Sibirien og Chiles gletsjersøer - og jeg har kun fundet en (frostrose) mere, den er i Himalaya. I dette område i Norge kunne det mon tænkes at - enten Tritium eller Deutrium indholdet kunne være højere i disse søer - jeg ved godt at begge er tungere end H2O. Men jeg har hørt om teorier hvor de tunge vandarter har højere sammenhængningskraft og derfor kan lægge sig som en hinde på overfladen - måske dette var en mulighed.

I hvertilfælde er det en måling værd synes jeg - der er heldigvis stadigvæk nye opdagelser i verden hvis man kigger godt efter. M.v.h. Thomas Faxe.

4
9. september 2019 kl. 17:48

De norske kollegaer fik spørgsmålet med link til denne side: Kære YR Har I en mening om disse is-mønstre på norske søer?

Og svaret var det venlige: god morgen Henrik. Dette ser ut til å være frostroser i stille vann. Ved temperaturer like under 0 (-0,1-1 °C) og vindstille (blank vannhinne) så kan slike frostroser oppstå. Litt spesielt med så mange og så store. mvh Trond/yr.no

3
9. september 2019 kl. 11:01

Har ingeniøren ikke et søsterblad i Norge der kunne finde en ekspert der ved hvad det er?

2
9. september 2019 kl. 08:27

Den sidste sø er jo en smeltevandssø med smeltevand fra en sidegletcher fra Jostedalsbræen. Det er vinterbilleder og næppe sandsynligt at hullerne er fra fiskere. Måske trykket nedefra er fra det også om vinteren fortsatte smeltevandsafløb som sætter trykket op på søens isdækkede overflade nedefra... Det er heldigvis ikke så langt væk så næste gang jeg er på de kanter ved vintertide så....

1
8. september 2019 kl. 19:58

Jeg tænker, om det kunne være lynnedslag? Jeg har set billeder af menneskehud, der er blevet ramt af et lyn, som giver nogle spindelvævsagtige aftegninger - her er det så is, som måske giver nogle krystalinske snefnug-strukturer, når et lyn rammer?