/energi

Bølgekraftværket ud for Smögen i Sotenäs kommune i Sverige bliver på 10 MW og er det femte og afsluttende demonstrationsprojekt, der skal vise, at en pålidelig elproduktion kan skabes i et netværk af 420 lineære generatorer på havbunden, som med stålwirer er forbundet med flydere i havoverfladen.

Bølgekraftværket ud for Smögen i Sotenäs kommune i Sverige bliver på 10 MW og er det femte og afsluttende demonstrationsprojekt, der skal vise, at en pålidelig elproduktion kan skabes i et netværk af 420 lineære generatorer på havbunden, som med stålwirer er forbundet med flydere i havoverfladen.

Verdens største bølgekraftanlæg får trecifret millionbeløb i svensk statsstøtte

Et svensk bølgeenergiprojekt med generatorer på havbunden og flydende bøjer er nu kommet et afgørende skridt videre mod produktmodning og kommerciel drift. Den svenske stat vil punge ud med mere end halvdelen af investeringen i et fuldskala bølgekraftværk.

Klik for at se billedet i stort

Bøjen i havoverfladen er med en wire forbundet med en lineær generator, som er forankret på havbunden. Bølgerne giver cirka 15 bevægelser per minut. Generatoren er udstyret med kraftige neodymium-magneter, som inducerer en vekselstrøm i netværket, når bøjen flytter sig. Denne vekselstrøm skal derpå konverteres til elnettets 50 Hz og det sker også på havbunden. Generatorerne kan stå så tæt på hinanden, at der kan være 1.000 per kvadratkilometer. (Grafik: Seabased)


Læs også

Læs mere om

Dokumentation

Af Kent Krøyer, torsdag 18. feb 2010 kl. 11:30

Efter næsten et års papirbehandlingstid har det svenske energiagentur, Energimyndigheten, besluttet at støtte opførelsen af et stort anlagt bølgekraftværk ud for Smögen i Sotenäs kommune i Sverige. Anlægget bliver verdens største af sin art.
Ingeniøren beskrev sidst projektet i februar 2009, da energiselskabet Fortum indtrådte i projektet.

Bølgekraftværket på 10 MW bliver det femte og afsluttende demonstrationsprojekt, der skal vise, at en pålidelig elproduktion kan skabes i et netværk af 420 lineære generatorer på havbunden, som med stålwirer er forbundet med flydere i havoverfladen.

Projektet styres af innovationsvirksomheden Seabased og energiselskabet Fortum.

Støtten fra Energimyndigheten er på 139 millioner svenske kroner, svarende til 104 millioner danske kroner. Det er mere end halvdelen af projektets samlede investering på 186 millioner danske kroner.

Statsstøtten bliver dog først udbetalt, når EU har godkendt projektet, og når en miljøgodkendelse foreligger. Desuden skal energiselskabet Fortum, som er parthaver, også tage en endelig investeringsbeslutning.

»Vi er glade for Energimyndighetens positive svar. Fremtiden ser lovende ud, hvis teknologien kan udvikles til at blive pålidelig og konkurrencedygtig. Projektet fortsætter, og vi venter nu på miljøgodkendelsen og EU's tilladelse. Vi er begyndt at planlægge forbindelsen til elnettet, så vi håber på en hurtig sagsbehandling,« siger Fortums seniorrådgiver Göran Hult i en pressemeddelelse.



18. feb 2010 kl 15:23

Søren Holst Kjærsgård

Investering per watt

18,9 kr per watt nominel kapacitet minder om investeringen i både KK og vindkraft.

Hvilken load factor estimerer man?


18. feb 2010 kl 16:32

Benny Olsen

10MW Minefelt.

Med godt 30 meter mellem hver generator bliver det et minefelt at sejle igennem, det burde også dæmpe bølgerne lidt, måske det tilmed kan bruges som kystsikring?


18. feb 2010 kl 17:18

john jørgensen


07. mar 2010 kl 22:12

Aanund Ottesen

Bortkastede penger

Jeg har tro på bølgekraft men denne teknologien kan neppe fungere der hvor bølgeenergien er stor.
De to flåtene som er vist på bildet ble plassert utenfor Runde i Norge og vi som bor her mente de ville havne på land før året var omme.
Det tok 1 mnd.
En wire eller stempel som filer opp og ned vil ikke klare påkjenningen over tid og vi får flåter som flyter rundt til fare for skipsfarten.
Dette er håpløst, bli heller med i et samarbeid mellom Norge, Danmark og Sverige om å utvikle det som kan bli fremtidens energimaskiner på havet.
www.owwe.net


09. mar 2010 kl 23:47

Jørgen Jakobsen

Halvhjerner

Grafikken illustrerer fint hvordan første fase fungerer, selv ikke jeg tvivler på at der her vil kunne høstes en effekt.
Der beskrives ikke hvordan vi får gentaget succesen. flyderen skal jo nok finde ned i en bølgedal, men den kan jo ikke skubbe gennem en wire.
Man har behendigt undladt, at vise en nødvendig kontravægt under generatoren.
Er loddet for let lyftes det i top, flyderen holder det der, da den presses sideværts af vind og bølger, i bølgedalen.
Her kan man passende konsultere loven on krafternes paralellogram ;)
Hvor tungt må loddet så blive. Tjae flyderen skal jo minimum kunne lyfte det, og helst samtidig afsætte energi i generatoren. Hvis man så også ønsker at loddet skal afsætte energi under returneringen, så bliver det lidt svært.

Faktisk så svært at jeg vil garantere at i heller aldrig hører mere til dette project.

Mvh. Jørgen


Ny i debatten? Opret en brugerkonto

  • Seneste nyt
  • Mest læste
  • Topdebat
Populært på Facebook
 

Nyhedsbrev

Tilmeld dig vores nyhedsbrev.

Eksterne links om klima
Klimadebat.dk